Snorking er relativt vanlig og mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Man kan også se at snorking tiltar med økende alder og med økende vekt. Snorking i seg selv tror man ikke har store konsekvenser, men snorking er et av de vanligste symptomene på obstruktiv søvnapné, som kan ha en svært negativ påvirkning på helsen.
Hvordan oppstår snorking?
Når man sover så slapper musklene i de øvre luftveiene av, som, sammen med at tungen detter bakover i luftveiene, fører til en innsnevring av volumet i øvre luftveier. Når man likevel ønsker at like mye luft skal passere forbi en innsnevret luftvei, så økes hastigheten på luften, og vevet i området, drøvelen, bløte gane og ganebuen, vibrerer (fig. 1). Det er denne vibreringen som gir snorkelyden.
Hvordan oppstår obstruktiv søvnapné
Ved en obstruktiv søvnapnéhendelse så er luftveiene så innsnevret at man får for lite oksygen ned i lungene, som fører til at man får en reduksjon i oksygenmetningen i blodet og/eller en oppvåkning. Gjennom natten så er vi innom forskjellige søvnstadier, både lett søvn, dyp søvn og REM søvn, som er fordelt gjennom natten. Ved gjentakende søvnapnéhendelser så vil man hoppe ut av dyp- og REM søvn, slik at man får et underskudd av søvn i disse søvnstadiene. Samtidig er det belastende for kroppen å ha et underskudd av oksygen og en opphopning av CO2 gjennom natten.
Søvnapné deles inn i mild, moderat og alvorlig søvnapné, etter antall pustestopphendelser i gjennomsnitt per time gjennom natten. Nyere studier har vist at så mye som 50% av menn og 25% av kvinner, med en gjennomsnittsalder på 57 år, hadde moderat til alvorlig søvnapné.
Utredning av søvnapné må gjøres med en nattlig søvnregistrering, og diagnostisering av søvnapné må gjøres av relevant lege (ØNH, lungelege, kardiolog).
Symptomer på obstruktiv søvnapné
Snorking og observerte pustestopp, altså at partneren stopper å puste >10 sekunder for så å hive etter pusten, er de vanligste observerte symptomene på obstruktiv søvnapné. Personen med søvnapné kan ofte ha en del subjektive symptomer på søvnapné, der dagtidstrøtthet er det vanligste symptomet. I tillegg kan man oppleve at man må ofte opp på do om natten og ha hodepine på dagtid.
Det finnes også en del tilleggssykdommer, komorbiditeter, til søvnapné, som er sykdommer man ser er relatert til det å ha søvnapné. Her er høyt blodtrykk som er vanskelig å regulere med medisiner, diabetes, andre hjerte/kar-sykdommer og astma kjente tilleggssykdommer.
Behandling av søvnapné og snorking
Det finnes ulike måter å legge forholdene til rette for å redusere obstruktiv søvnapné, og med det også snorking, med tiltak man kan gjøre selv:
- Vektreduksjon: Det er vist at obstruktiv søvnapné og snorking er svært knyttet til vekt, og samtidig vist at man å redusere vekten kan redusere antall pustestopphendelser gjennom natten.
- Unngå alkohol: Alkohol gjør at musklene generelt slapper mer av og kan både forårsake og forverre snorking og obstruktiv søvnapné.
- Røykeslutt: Røyking kan gi irriterte slimhinner i luftveiene og slimdannelser som kan gi redusert luftpassasje.
- Unngå å sove på rygg: Mange med obstruktiv søvnapné og snorking har en forverring av sin tilstand når de sover på rygg. Dette er fordi underkjeven naturlig faller lenger tilbake mot øvre luftveier når man sover på rygg og gjør at disse blir mer innsnevret. Unngår man ryggleie så vil dette bedres, men graden av dette er individuelt.
Om slike tiltak ikke fører frem, kan det være nødvendig med profesjonell hjelp:
- CPAP/APAP: Dette er førstevalget ved behandling av søvnapné på sykehus i Norge. Man sover med en maske som er koblet til en kompressor som skaper et lufttrykk for å holde luftveiene oppe. Dagens CPAP/APAP-maskiner er stort sett selvjusterende, som vil si at de øker og reduserer trykket ved behov, som alltid sikrer tilnærmet optimal behandling.
- Apnéskinne: Dette kalles også en snorkeskinne, og er en skinne som festes på tennene i både underkjeven og overkjeven, hvor formålet er å trekke underkjeven opp og frem (fig. 3). Akkurat hvor mye opp og frem er individuelt, men virkningsmekanismen er å trekke tungen frem og stramme opp muskulaturen i øvre luftveier, slik at volumet i luftveiene økes og opprettholdes gjennom natten. Behandling med apnéskinne tilbys av de fleste norske sykehus til pasienter som ikke klarer å vende seg til bruk av CPAP/APAP.
- Kirurgiske inngrep: Ganeplastikk og fjerning av drøvelen var inngrep som det tidligere ble gjort mye av i Norge for å behandle obstruktiv søvnapné og snorking. Dette gjøres det nå mindre av fordi denne behandlingen har mer usikker effekt sammenliknet med CPAP og apnéskinne, samt at den har flere og potensielt mer alvorlige bivirkninger. Derfor er gjøres kirurgiske inngrep for å behandle obstruktiv søvnapné nå sjeldent, og kun på spesifikk indikasjon.
Hvem kan bruke apnéskinner?
Apnéskinner brukes til behandling av alle alvorlighetsgrader av obstruktiv søvnapné. Dersom man har en overvekt av sentral søvnapné så må man behandles med CPAP. Dette er sjeldent, og det vil kartlegges under utredningen med søvnregistrering.
En apnéskinne festes på tenner i begge kjever, så man er avhengig av å ha noen tenner igjen som skinnen kan festes på. Hvor mange tenner er avhengig av hvordan disse ser ut og fordelingen av disse tennene i kjevene, så dette må også vurderes individuelt.
Men det viktigste at man er «ferdig behandlet» hos tannlege før man lager en apnéskinne. Det vil si at man har undersøkt hos en tannlege om det er noe behandling som må gjøres, og fått utført dette før man bestiller en apnéskinne. Dersom man legger fyllinger og/eller lager kroner/broer på flere av tennene, så vil ikke en apnéskinne som allerede er bestilt passe, og man må bestille en ny.
Bivirkninger ved bruk av apnéskinne
Her skilles det mellom forbigående bivirkninger og permanente bivirkninger.
De første ukene etter man begynner å bruke en apnéskinne så kan mange oppleve litt økt spyttsekresjon på kvelden, og litt pussig så opplever mange også at man er litt tørr i munnen om morgenen. Dette kommer nok av at det er uvandt med skinnen om kvelden og at man puster litt mer med munnen enn man er vandt med, som tørker ut slimhinnene noe mer. Samtidig vil man oppleve litt stivhet og ømhet i kjevemusklene som følge av at underkjeven holdes opp og frem om natten. Dette kan reduseres med å gjøre egnede tøyeøvelser før oppstart.
Av permanente bivirkninger så vil man oppleve enkelte forandringer i bittet. Når man bruker skinnen så holdes underkjeven opp og frem. Når skinnen tas ut om morgenen så tar det litt tid før aktuelle muskelgrupper slapper av, og bittet normaliseres. Dette vil ta lenger og lenger tid for hver gang man bruker skinnen, og etter hvert så vil man ikke nødvendigvis komme tilbake til utgangspunktet før neste natt. Det kan ofte være snakk om at man etter lang tids bruk biter noen millimeter lenger frem enn utgangspunktet. Det har vist seg at de fleste pasienter ikke legger merke til dette selv, da det ikke er snakk om store avstander, men kan få dette påpekt ved besøk hos tannlege. Det er ingen negative effekter av dette, men det er viktig å være innforstått med at dette forekommer.
Ta kontakt om det er noe du lurer på: